En pust i "regnet"

Ikke det at jeg er glad for at det styrtregner idag...

men, likevel gjorde det godt med en pause (som bare værgudene vet hvor lang blir)fra fliselegging på terassen. Det er nå vi klør oss litt i hodet - og lurer på hvorfor i alle dager vi ikke kunne nøye oss med halvparten så stor terasse.

Det er ikke det at det er så vanskelig, eller kjedelig - men himmel så mange ganger vi må ned i huk og knebøy og reise oss igjen.

Og når "gamle slitte" volleyballknær er fornøyd - gir de kraftig beskjed.

Flisene som er 0.30X0.60 cm og dermed 0.18m2 pr flis - tilsier at

det blir noen tusener knebøy før vi er ferdig.. for å si det sånn.

Blir nok sikkert veldig fornøyd når vi blir ferdige, og da ...da skal vi ikke ha flere store prosjekt på veldig lenge. (trur eg)

Da skal vi bare sitte og kose oss med sesongens gosaker på fat og i glass  med familie og venner som savner "uteplassen" sin - med eller uten sydvest og støvler

Vår egen lille store "værgud" nøyde seg i flere timer med å bare såvidt stikke snuten utfor døren i styrtregnet idag, og vurderte deretter hvor tissetrengt han var...tilslutt måtte han gi tapt og få mor med seg en liten stripe. Han er ganske morsom når vi kommer tilbake fra tur i regnet. Av en eller annen grunn hater han å være våt i ansiktet og forlanger å bli tørket helt tørr (ellers kneker han hodet på oss for å tørke seg selv) Han får ikke komme inn før han - på kommando rister seg...men idag hadde han visst glemt hva det betydde - så når jeg sa "rist deg" borret han hodet mellom knærne mine for å tørke seg hver gang. Stod lenge og vel før han ristet seg - og ble deretter sååååå fornøyd når døren gikk opp og han fikk gå på vaskerommet for å bli tørket med håndkleet sitt.
Eldstejenten sier han e en bortskjemt mammadalt
 - kan ikkje skjønne ka hon mener C",)

Om jeg skulle tutle meg bort....

...kan jeg kanskje stole litt på at jeg blir funnet av Ozzy'en?


Iallefall er "søk" det aller gøyeste han vet. Og vi gjemmer alt fra godis'er, baller og pinner, barn (som selv ønsker å være med på leken selvsagt) og som her favorittleken hans - et sendebrett gjemt av minstejenten min på motsatt side av grustaket vi står nedenfor. Han må sitte pent og gi god øyekontakt før han får signalet "søk" - og da suser han avsted.

Ellers...prøver vi å få ferten av sommerværet som uteblir..

Iskald høstvind og regn i Bergen idag.

Men...imorgen, da blir det bra da - sant!!

ingenting e som...

.....å våkne av seg selv uten ((((vekkerklokke))))!

Jeg er en av dem som har drømt om å bli morgenfugl det meste av mitt liv,

 uten særlig suksess på det området.  

Så det å nå få anledning til å slå av alarmen for flere uker fremover og våkne naturlig av sollyset

 (slik vi er skapt for å gjøre.... etter min mening) er fantastisk.

Merkelig er det da at jeg første morgen våkner  kvart over seks - altså 06.15 og VÅKEN 

mot normalt kraftig zombietilstand.

Og nå kommer jeg til bakgrunnen for drømmen om å bli morgenfugl, fordi nemlig ....her sitter jeg klokken 08.45 og er ferdig med to maskiner klær, brettet et berg av klær, shinet kjøkkenet, stuen og badet...spist, lest avisen og blogger om min suksess.

Idag har uttrykket "carpe diem" fått en ny dimensjon for meg.

Ha ei strålande dag!

...til helga kanskje?

Epletreet hos Casa del Bente & co

Jeg storkoser meg når jeg går "runder*" i hagen...og bare titter rundt forbi.

(*runder i hagen = når jeg går ut for å ordne/flytte eller plante noe i hagen, og ender opp med å gå "runder" og kikke og snakke med meg selv om hva som skal gjøres hvor før jeg setter meg ned igjen uten å ha gjort noe som helst.)

Kan sikkert være noenlunde det samme som å koooose seg i mange timer med å blade i interiør/hobby og "gjør det selv"blader  - for så å ikke gjøre noe som helst av noe av det som har inspirert meg både glad og blid og full av teoretisk kreativitet.

Jeg er full av beundring over alle dere her i bloggeverden som formelig renner over av gjøremål og ferdigstilte prosjekter - i tillegg til å ha hjem som skinner og blinker rent og ryddig.....

gosjameg så flinke dere er!

Men - altså det jeg egentlig filosoferte over under siste hagevandringen er at det sies av fagfolk og forståsegpåere at en må tynne ut knytingene sånn at frukten får plass til å vokse seg stor.

Jeg mener å ha dekning for at naturen ordner seg selv her også ...for da jeg begynte å tynne litt, var det noen som falt av med en gang uten motstand - mens noen hadde vokst og utviklet seg mye mer enn de andre og hang godt fast.

ME LIKE

Så dermed delegerte jeg jobben til treet selv - og det ser ut til å ha gått helt etter planen...er ikke mer frukt på nå enn det kan klare å bringe frem.

Ellers....et begrederlig sommervær - selv om det er "noen" som koser seg uansett